Fine ord til ettertanke

Dette er litt på siden av de temaene vi skal skrive noe om, men på baksiden av Adressa i dag, sto det et dikt som var skrevet av en 13 år gammel jente. Hun ble grunnet et dårlig jentemiljø nødt til å bytte skole. Dette diktet gjorde inntrykk på meg, jeg synes det var rørende og til ettertanke for oss alle. Dessuten synes jeg at det er en fin egenskap at mennesker klarer å gi uttrykk for hva de føler gjennom skriving, og at de slik klarer å bearbeide vanskelige og vonde opplevelser.


Arket

Et ark.
Et liv.
Et menneske.

Gjør hva du vil med arket.
Dypp det i maling.
Tegn på det.
Farg det svart.

Du kan ikke viske
og du får bare ett.
Når du er ferdig
henges arket opp,
du begraves ned.

Du sitter ved et bord med mange rundt.
Alle har ett, ingen har to,
ingen sier no.
Personen ved siden av deg
ser på arket ditt,
tar opp en tusj og setter en strek.
Du ser på streken
og begynner å gråte.
Noen ser opp og begynner å fnise.
Tårene drypper ned på
streken son gnis utover.
Fargen på streken er ikke gul,
heller ikke blå,
og den er mørkere enn grå...

Du kan ikke viske,
du kan ikke snu,
men flytt deg heller til et annet sted.

Fargen på streken fins ikke her,
den er ikke lengre i ditt nærvær.
Den ligger på arket
som en svak liten skygge.

Her bruker de farger
som ingen har sett.
Fra den fineste blå
til den vakreste fiolett.

Du husker knapt at streken er der.
Takk til de nye i ditt nærvær!
S (13)