Jentetur til Paris

I fjor vår var jeg på jentetur til Paris med gode kolleger. Det ble en koselig tur med mange minnerrike opplevelser,  god mat og god drikke. I løpet av en kort uke besøkte vi flere kjente steder rundt om i Paris, og slikt blir det også fine bilder av.

I år tok også datamaskinen min påskeferie, og jeg har derfor redigert denne fotostoryen i Imovie på lånt maskin.

At tilpasset opplæring kan være en utfordring, har jeg jo forstått i samtale med flere lærere. For meg ble det etter hvert også en utfordring å skille alle de forskningsmessige tilnærmingene til begrepet fra hverandre. Heldigvis ble det mer interessant når jeg kom til lærernes tilnærminger og til tilpasset opplæring og en inkluderende skole.

I forskningsrapporten kan en lese at de fleste lærerne er positive og mener tilpasset opplæring er viktig, men at de samtidig ønsker at læreplanene skulle vært mer detaljerte. De ønsker at læreplanene skulle gitt flere alternativer og anvisninger for hvordan læreplanen kan realiseres og for hvordan de kan legge til rette for tilpasset opplæring. De ønsker ikke at disse anvisningene skal være forpliktende, men at de skal være ”et rammedannende grunnlag som de kan ta sine valg ut ifra, og som tilbyr rike valgmuligheter og alternativer.” (s. 44)

I forskningsrapporten knyttes også bl.a begrepene differensiering og inkludering til tilpasset opplæring. Det vises til bl.a Dale og Wærness som skiller mellom differensiert tilpasning og differensiert opplæring.  De tolker differensiert tilpasning som mer individorientert ved at undervisningen tilrettelegges ut fra den enkelte elevs forutsetning og evner. Tilpasning skjer i forhold til noe og det er noe som må tilpasses. Mens differensiert opplæring refererer mer til en fellesskapstenkning, der alle skal gjennom det samme innholdet og de samme temaene.

Om begrepet inkludering står bl.a at ”begrepets kjerne er å øke individets deltakelse i en institusjon og i institusjonens virksomhet, og å redusere segregasjonen fra institusjonens og dens virksomhet” (s. 87. Boots, 1996)

I forhold til undervisning ser vi i rapporten at det blir brukt lite tid på avrunding og oppsummering etter en aktivitet, noe som gjør at intensjonene med undervisningen blir uklar for elevene og de vil ikke se sammenhengen mellom det de gjør og det de lærer. Rapporten viser også at den rådende undervisningsformen i videregående er av tradisjonell kateterundervisning kombinert med individuelt elevarbeid, og der tilpasset opplæring består i gruppearbeid og å gi elever individuell hjelp. I rapporten står det at lærerne er oppmerksomme på å variere gruppesammensetningene og blande svake og sterke elever sammen. I Utdanning nr. 7/ 2011 og i artikkelen http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Utviklingsarbeid/--Styrk-norske-larere-/  leser en derimot at flere norske skoler deler elevene inn i grupper etter prestasjoner, såkalte mestringsgrupper.  I tillegg øker andelen elever som får spesialundervisning i egne grupper. Dette er betenkelig når det viser seg at land som deler elever etter prestasjoner, gjør det dårligere i PISA-undersøkelser. (Utdanningsnytt 7/2011 s. 7)

Jeg har litt erfaring fra både barnehage, grunnskole og videregående og min erfaring er at å blande svake og sterke elever er nyttig for alle. De svake får hjelp og forklaringer av de sterke, og de sterke lærer av å forklare og veilede de svakere. Kanskje stiller de svake spørsmål som skjerper de sterke og sammen kan de finne svar på problemet, kanskje har den svake sterke sider/ områder den kan bidra på. Det at de er sammen i grupper skaper fellesskap og sosiale allianser som er med å gjøre dem sterke og trygge på hverandre, noe som igjen gir gode forutsetninger for videre læring.

Samlinga i mars

Så er det vel på tide med noen refleksjoner fra sist samling! Den begynte "friskt" med at vi som reiste med tog, ble ufrivillig forsinket. Like før Fauske gikk lokomotivet i stå og nytt måtte komme fra Bodø for å frakte oss vel frem til Bodø - vel 2 timer forsinket. Vi fikk derfor ikke med oss første økt før lunsj. Etter lunsj var temaet "Fra læreplan til bruk av IKT-verktøy". Thomas gjennomgikk da mer om bruk av blogg i undervisningen og viste eksempler fra blogger, som f.eks Mat på data og treningsbloggen til Thomas Alsgaard og Team United Bakers, og eksempler fra bloggene til noen av oss studentene.

Etterpå hadde vi en økt med Elisabeth Nilsen om "Lærings- og læreplanteori, pedagogisk filosofi - pedagogikkens hvordan". Her fikk vi innblikk i LK06, som er en forskrift og den overordna læreplanen for norsk skole. Stat, fylke og kommune har derfor som skoleeiere det overordna ansvaret for at LK06 blir fulgt og gjennomført. Elisabeth fortalte også om lokalt læreplanarbeid og individuelle læreplaner. Og som sist, var det informativt og veldig interessant å høre på Elisabeth Nilsen. På slutten av dagen fikk vi utdelt oppgaver som vi gikk i grupper for å løse. Disse oppgavene fortsatte vi på neste dag. Det kom da frem mange nyttige tips på nettsteder vi kan gjøre bruk av senere.

Etter lunsj hadde vi en økt med "Bildebehandling og bildefortelling. Praktisk IKT-arbeid". Dette syns jeg var en interessant økt, både i forhold til arbeidet som bibliotekar og til eget bruk. Jeg har formidlet "Photostory til flere lærere og da var det godt å ha eksemplene fra Finn å fortelle fra! (Her skulle det vært et smilemerke!!)Flere lærere har etterpå vært interessert i å høre mer om dette, og spesielt lærere som jobber med svake elever ser at dette er en enkel og fin måte elevene deres kan bruke i forbindelse med fremlegging og presentasjon av prosjektarbeid og andre arbeider.

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Jeg har ikke vært med i gjennomføringen av IKT-prosjekt ved skolen, men jeg vil fortelle litt om et blogg-prosjekt jeg var med i planleggingsfasen av. Prosjektet var et samarbeid med lærer i engelsk. Målet var at å styrke elevenes engelsk ved at de skulle lese engelsk skjønnlitteratur og formulere seg skriftlig på engelsk ved å blogge om litteraturen de hadde lest. Det var meningen at bloggen etter hvert skulle utvides slik at elevene også kunne blogge om filmer de hadde sett.

Mange elever var allerede kjent med blogg-skriving og hadde egen blogg fra før, men opprettelse av ny blogg for dette formålet skulle være obligatorisk for alle. I og med at bloggen var faglig relatert skulle det legges vekt på at elevene skulle skrive med flyt, presisjon, god struktur og sammenheng og at de skulle ha variert språk og presis språkterminologi. (Jf. Kompetansemål for skriving, vg1/vg2, Kunnskapsløftet)

Bibliotekets oppgave skulle være å legge til rette og veilede i forbindelse med opprettelse av blogger og lete frem et utvalg av skjønnlitterære bøker som elevene kunne velge i. Dersom elevene hadde de egne ønsker for bøker de ønsket å lese, ville vi også være behjelpelige med å skaffe denne litteraturen. Lærer skulle være ansvarlig for den faglige oppfølgingen og veiledningen i forbindelse med skriving av engelske tekster.

Til slutt hadde vi satt av tid til vurdering, både for lærer og bibliotekar sammen og sammen med elevene.

Noen tanker rundt rapportene fra Nordlandsforskning

Gjennom sin analyse av hvordan læreplaner og læremidler implementeres i undervisningen, viser Forskningsrapportene at skolene står overfor store utfordringer i dette arbeidet. Rapportene viser at Kompetansemålene i Kunnskapsløftet oppfattes som vage og omfattende, og at det er vanskelig å skille viktige og mindre viktige mål. Samtidig påpekes det et savn og fravær på hjelp og støtte fra sentrale myndigheter til hvordan læreplanens innhold kan konkretiseres til å lokalt læreplanarbeid. Rapporten slår fast at lokalt læreplanarbeid ikke har vært sentral i det nasjonale nivåets strategi for implementering av LK06 og at LK06 fungerer dårlig som støtte til lokalt arbeid.

For noen år tilbake jobbet jeg som opplæringskonsulent for lærlingordningen i offentlig sektor. Lærlinger i offentlig sektor og jobbing etter måloppnåelse og læreplaner var nytt, og flere bedrifter syntes det var vanskelig finne konkrete og relevante arbeidsoppgaver til lærlingene ut fra målene i læreplan. Når jeg leser læreplanrapportene, minner tilbakemeldingene i rapportene om mange av de samme problemstillingene som lærestedene strevde med da.

Dersom kompetansemålene er vage og omfattende og en er usikker i faget, er det fare for at konkretiseringen blir satt til side og at undervisningen blir styrt av læreboka. Læreboka må heller være en viktig støtte og et viktig virkemiddel i undervisningen. På samme måte kan NDLA.no være et nettbasert supplement til undervisningen. Bibliotekene er også et viktig supplement og en viktig arena for læring og bør brukes mer aktivt, både i pedagogisk sammenheng, som f.eks. i forbindelse med fordypningsoppgaver og forskjellige prosjekter og for å få hjelp til å finne fram på internett og i biblioteket.

Plukk opp hundskiten

Jeg irriterer meg over hundeskit på veier og stier jeg ønsker å gå på tur! Så vidt jeg vet, finnes det heller få løs-hunder i Norge. Det er derfor lite sannsynlig at hundeskiten kommer fra hunder uten eiere eller luftere. Likevel er det ikke så uvanlig å se hundeskit i veikanten eller på veier og stier.

Hvorfor er det så vanskelig å plukke opp hundskiten etter hunden sin?

Hundeskit er både irriterende, grisete og ekkelt. En koselig tur i bærskogen, i turløypa eller i fjellet blir fort ødelagt når en går seg på ekle og illeluktende ruser med hundeskit, og de brune flekkene med hundeskit i skiløypa er godt synlige mot den hvite snøen og er ikke noe koselig eller vakkert syn. Og så har du dem som tror de tar ansvar og som pliktoppfyllende samler hundeskiten i svarte plastposer og som etterpå legger dem fint ved siden av stien - godt forseglet og hermetisert inne i posen!

Jeg vil derfor herved sende en oppfordring til alle hundeeiere eller hundeluftere som glemmer å plukke opp hundeskiten på lufteturen eller turer med hunden sin; Gjør ditt for at vi ikke skal få negative opplevelser når vi går på tur! Gjør ditt for at det skal være koselig og fint for alle å gå i naturen og ikke ekkelt!- Plukk opp hundeskiten!

Fine ord til ettertanke

Dette er litt på siden av de temaene vi skal skrive noe om, men på baksiden av Adressa i dag, sto det et dikt som var skrevet av en 13 år gammel jente. Hun ble grunnet et dårlig jentemiljø nødt til å bytte skole. Dette diktet gjorde inntrykk på meg, jeg synes det var rørende og til ettertanke for oss alle. Dessuten synes jeg at det er en fin egenskap at mennesker klarer å gi uttrykk for hva de føler gjennom skriving, og at de slik klarer å bearbeide vanskelige og vonde opplevelser.


Arket

Et ark.
Et liv.
Et menneske.

Gjør hva du vil med arket.
Dypp det i maling.
Tegn på det.
Farg det svart.

Du kan ikke viske
og du får bare ett.
Når du er ferdig
henges arket opp,
du begraves ned.

Du sitter ved et bord med mange rundt.
Alle har ett, ingen har to,
ingen sier no.
Personen ved siden av deg
ser på arket ditt,
tar opp en tusj og setter en strek.
Du ser på streken
og begynner å gråte.
Noen ser opp og begynner å fnise.
Tårene drypper ned på
streken son gnis utover.
Fargen på streken er ikke gul,
heller ikke blå,
og den er mørkere enn grå...

Du kan ikke viske,
du kan ikke snu,
men flytt deg heller til et annet sted.

Fargen på streken fins ikke her,
den er ikke lengre i ditt nærvær.
Den ligger på arket
som en svak liten skygge.

Her bruker de farger
som ingen har sett.
Fra den fineste blå
til den vakreste fiolett.

Du husker knapt at streken er der.
Takk til de nye i ditt nærvær!
S (13)