Jeg irriterer meg over hundeskit på veier og stier jeg ønsker å gå på tur! Så vidt jeg vet, finnes det heller få løs-hunder i Norge. Det er derfor lite sannsynlig at hundeskiten kommer fra hunder uten eiere eller luftere. Likevel er det ikke så uvanlig å se hundeskit i veikanten eller på veier og stier.
Hvorfor er det så vanskelig å plukke opp hundskiten etter hunden sin?
Hundeskit er både irriterende, grisete og ekkelt. En koselig tur i bærskogen, i turløypa eller i fjellet blir fort ødelagt når en går seg på ekle og illeluktende ruser med hundeskit, og de brune flekkene med hundeskit i skiløypa er godt synlige mot den hvite snøen og er ikke noe koselig eller vakkert syn. Og så har du dem som tror de tar ansvar og som pliktoppfyllende samler hundeskiten i svarte plastposer og som etterpå legger dem fint ved siden av stien - godt forseglet og hermetisert inne i posen!
Jeg vil derfor herved sende en oppfordring til alle hundeeiere eller hundeluftere som glemmer å plukke opp hundeskiten på lufteturen eller turer med hunden sin; Gjør ditt for at vi ikke skal få negative opplevelser når vi går på tur! Gjør ditt for at det skal være koselig og fint for alle å gå i naturen og ikke ekkelt!- Plukk opp hundeskiten!
Etter at vi fikk hund, har det gått opp for meg at hundeskit er til offentlig forargelse og et samfunnsproblem. Fordi altfor mange hundeeiere ikke plukker opp etter dyret sitt.
SvarSlettEt søk på antall hunder i Norge ga forskjellige tall, men flere oppgir at det er i overkant av 400.000. Det skal være mange flere katter (683.000). Hvor blir det av skiten deres? Dessverre også i våre buskerabatter og blomsterbed. Katteeierne stilles naturlig nok ikke til ansvar.
60.000 hester slipper også sine pærer nokså fritt.
Rundt hytta på Kjerringøy skiter elg, rein og hare så det holder. Det er helt i orden.
Menneskers etterlatenskaper av denne kategori påtreffes sjelden i naturen, men sigarettsneiper, snusklyser og tyggegummi synes jeg er verre enn gjødsel.